NBKF har vi laget tre faktablader om temaet fasader med keramiske fliser eller naturstein.
Forfatter: Arne Nesje, daglig leder i Norsk Byggkeramikkforening
liskledde fasader er velegnet der man ønsker en dekorativ og fotstandsdyktig overflate som gir enkelt renhold og har lang levetid. I tre artikler omhandler vi nå luftede kledninger med keramiske fliser eller naturstein. Denne første artikkelen omhandler prinsippene med to-trinns tetning mot vind og regn samt innfestingsdetaljer. Del 2 omhandler dimensjoneringsregler og detaljløsninger, mens siste artikkelen vil vise eksempler fra utførte prosjekter.
For å gi et effektivt vern mot slagregn og vind kan man benytte totrinns tettingsprinsipp, også kalt luftet kledning. En slik yttervegg har en ventilert og drenert luftespalte mellom bakveggen og kledningen. Kledningen fungerer som regnskjerm for å hindre at nedbør kommer inn til bakveggen via hulrommet. Den skal også beskytte bakveggen mot slag og støt. I tillegg gir kledninger bygget sitt arkitektoniske og estetiske preg.
Totrinns tettingsprinsipp er vist på figur 2.
Luftede kledninger kan benyttes ved alle typer nybygg. Det er stadig mer søkelys på bærekraftig bygging. En måte å redusere unødig ressursforbruk og klimagassavtrykk er å velge produkter som har meget lang levetid, trenger lite vedlikehold og som også kan gjenbrukes. Fasader med kledninger av keramiske fliser eller naturstein innfrir slike kriterier. De kan vare i hele byggets levetid og krever minimalt med vedlikehold. Skal bygget en gang rives kan kledningen og innfestingsystemet demonteres og mye kan brukes på nytt.
Et stort bruksområde for luftede kledninger er oppgradering og fornyelse av eksisterende bygninger. Et slikt eksempel er eldre betongfasader hvor f.eks. armeringskorrosjon begynner å bli et problem, mens hovedbærekonstruksjonen ellers kan beholdes. I kombinasjon med etterisolering, evt. vindusutskiftning kan luftede fasadekledninger gi bygget helt ny karakter, moderne uttrykksform og høy materialkvalitet. Også innen fornyelse av boligblokker som kanskje tidligere har hatt lette plateløsninger som krever vedlikehold, kan solidere alternativer være lønnsomme i et levetidsperspektiv.
Det finnes i dag et stort utvalg av keramiske fliser og naturstein egnet for fasader. Det må velges formater tilpasset fasadens utforming, modulmål, vindusplassering og værpåkjenning. Produktene har alle noe ulike styrke- og materialegenskaper som også påvirker hvilke innfestingsystemer som kan benyttes. For eksempel hvor mange festepunkter som er nødvendig for å ta opp vindlast og egenlast. Temaet behandles i neste artikkel.
Til fasader benyttes både tørrpressede og ekstrudert flistyper i ulike tykkelser. Krav til produktene finnes i materialstandarden NS-EN 14411 – Keramiske fliser hvor de må innfri kravene enten i klasse AIa eller Bia. Flisens nødvendige tykkelse og format bestemmes av produktets styrke, den aktuelle innfestingsmetoden og vindpåkjenningen. Produsentene har utført tester og dokumenterer de nødvendig tekniske egenskapen som er nødvendig. Her inngår bl.a. dokumentasjon av styrke, frostbestandighet, vannopptak og smussavvisende egenskaper. De viktigste egenskapene framgår fra CE-merkingen eller ytelsesærklæringen (DOP). Mange leverandører har nå EPD på sine produkter som gjør det mulig å utarbeide et miljøregnskap og klimagassfotspor.
Naturstein leveres i dag i et stort antall kvaliteter. Kvalitetene skal dokumenteres iht, NS-EN 1469:2015 Natural Stone Products - Slabs for cladding. Nødvendig minimums tykkelse bestemmes ut fra bergartens styrke, den aktuelle innfestingsmetoden, vindpåkjenningen og formatet. På fasader velges gjerne lyse bergarter i granitt, marmor og kalkstein. Kvartsittskifer i ulike gråfarger og overflater benyttes også. Mange steinleverandører har nå EPD på sine produkter som gjør det mulig å utarbeide et miljøregnskap og klimagassfotspor.
Utforming og valg av innfesting- eller forankringssystem må tilpasses både de klimapåkjenninger og mekaniske belastninger som fasaden utsettes for. Mekaniske innfestingsystemer må benyttes fordi innfesting på fasader kun med liming eller tape er av sikkerhetshensyn ikke anbefalt på fliser over 0,1 m2.
Innfestingsystemene består av flere komponenter:
Innfestingsystemet må være utformet slik at kledningen fastholdes til bakveggen med kombinasjoner av skinner, profiler , lekter, bolter eller skruer. Systemene må ved montering gi mulighet for å justere kledninger både i horisontal- og vertikal retning så veggen kommer i lodd og fugene får samme bredde. Det finnes både enkle og mer avanserte systemer avhengig av hvor fleksible systemene skal være mht. tilpasning.
Utviklingen har gått fra synlige klips til ulike typer skjulte innfestingsystemer. Skjult innfesting kan bestå av innborrede bolter i flisgodset i kombinasjon med braketter. Alternativt brakettene festes i spor langs kantene. Siden bakveggen kan være skjev må det velges systemer som enkelt kan justeres i lodd og planhet. Spesielt er det viktig å ha justeringsmulighet slik at både horisontale og vertikale fuger får jevn bredde. Skissene under viser fem ulike benyttede systemer.
Innborrede ekspansjonsbolter på flisens bakside i kombinasjon med metallbraketter.
Minimumstykkelsen av flisene er 15 - 17 mm for å gi nødvendig innfestingsdybde for boltene, men også nødvendig styrke i godset. Vertikale profiler enten i aluminium eller trykkimpregnert tre.
Innfreste spor i under- og overkant av flisen.
Minimum tykkelse av flisgodset på hver side av spalten er 5 mm. Minimum tykkelse på selve flisa blir da 12 - 15 mm. Med tynt gods kan det være begrensninger i flistørrelsen for å kunne oppta vindbelastningen. Vertikale profiler enten i aluminium eller trykkimpregnert tre.
System C: Synlige klips
Forankringssystemet benytter klips eller «lepper» som fastholder flisen. Metallet blir synlig på overflaten. Klipsene kan man få lakkert i tilsvarende farge som flisene.
Flistykkelser på 10 mm og oppover. Profiler enten i aluminium eller trykkimpregnert tre.
Flisene hektes fast med spor i underkant og på flisens bakside. Fås også med profilert overflate i liggende eller stående formater.
Tykkelser over ca 25 mm er vanlig. Slike løsninger er tette i horisontalfugene mot slagregnsinntrengning. Profiler enten i aluminium eller trykkimpregnert tre.
System E: Braketter med låsepinner
Et vanlig brukt system på naturstein er en brakett festet til bakveggen.
I braketten festes et flattjern eller bolt med hull. Kledningen festes med låsepinner i vertikalt borete huller. Det finnes flere varianter med låsepinner og brakettsystemer, avhengig av kledningens vekt og innfestingsmuligheter i bakveggen.
Egenlast og vindlast fra kledningen overføres via skinner, rammer eller lekter og må solid innfestes inn i bakveggen. Bakveggen kan være av betong eller utlektet stenderverksvegg. Bakveggen er en del av byggets klimaskall som også ivaretar generelle isolasjon-, vind-, fukt og brannkrav. Systemene må ved montering gi mulighet for å justere kledninger både i horisontal- og vertikal retning. Det er prosjekterende rådgiver (RIB) som har ansvaret for at innfestingsystemet innfrir den dimensjonerende påkjenningen fasaden utsettes for. Materialleverandørene bidrar med kapasitetsdokumentasjon av delkomponentene som inngår i systemet. Flere norske flis- eller steinleverandører tilbyr assistanse for komplett systemdokumentasjon/-godkjenning som inkluderer både kledning og innfesting.
Bærekraftig prosjektering fordrer at man også velger materialer og løsninger med potensiale for ombruk. Fliser og natursteinsfasader med mekanisk innfestet kledning har de- og remonterings egenskapene som gjør dette mulig. Innfestingsystemer av metall- eller tre er tilrettelagt for effektiv innfesting, men også demontering. Mange bygg som nå prosjekteres må framlegge hvilke klimagassutslipp konstruksjonen representerer. Klimagasseberegninger kan utføres etter metoder beskrevet i NS 3720: 2018.Metode for klimagassberegninger for bygninger. I klimagassberegninger som her vises inngår kledning- og innfestingmaterialer. Beregningene er basert på fabrikkspesifikke EPD-data fram til produktene forlater fabrikken. Materialer som betong, stendere, isolasjon mm knyttet til bakveggens oppbygning er ikke tatt med.
Slike beregninger viser at valg av innfestingsystem har stor betydning. Her finnes mange kombinasjoner både i aluminium og tre. Med hensyn til reduksjon av CO2- utslipp vil størst mulig bruk av trykkimpregnert trevirke være gunstig i forhold til f.eks. lekter av aluminium. Samtidig vil bruk av komplette aluminiumsystemer ha fordeler for å oppnå justerbar montering. Slike forhold må tas hensyn til ved prioritering og valg av løsninger. Også vekt og tykkelse av kledningen gir utslag når man skal velger produkter. Kledningen skal være tilstrekkelig solid, men ikke unødig tykk og tung. Vi viser et par eksempler hvordan man med egnet beregningsverktøy får dokumentert hvilke materialløsninger som er gunstige i et klimagassregnskap.
12 mm flis produsert i Italia festet med aluminiumbraketter med synlige klips på overflaten. Disse er festet til trykkimpregnerte trelekter i hulrommet.
Tabell 1: To eksempler på hvordan klimagassberegninger kan benyttes til å finne gunstige materialvalg.
17 mm tykk flis med skjult innfesting med braketter. Brakettene er hektet på horisontale skinner av aluminium som igjen festes til vertikale trelekter.
Klimagassberegningene er utført av Arkitekt Bård S. Solem, Eggen Arkitekter AS
Bilder: Bilder er hentet fra NBKFs fotoarkiv samt utlån fra FagFlis AS og Ellingaard Collection AS.