Fagartikkel
#2 - 2017
 

Om regelverk, tolkning og målemetoder

Utarbeidet av seniorforsker Arne Nesje, SINTEF Byggforsk på oppdrag fra Byggkeramikkforeningen.

Nyoppførte våtrom har regler for hvilke fallforhold som golvene skal innfri. Vi erfarer at reglene som er laget praktiseres noe forskjellig. Denne artikkelen tar for seg hvordan reglene er bygget opp og hvordan fallforhold måles og tolkes.

Nytt regelverk i 2017

Før 1.juli 2017 gjaldt retningslinjene nedfelt i TEK 10 med tilhørende veiledning. Nå gjelder TEK 17s fallregler, se tabell 1

2017 2 TEK 17
Figur 1: Praktiske målemetoder er viktig for fallkontroll
Tabell 1: TEK 17 sine funksjonskrav med tilhørende veiledning
Funksjonskrav i TEK 17
§ 13.15 
Veiledning om Preaksepterte ytelser

(1) Våtrom skal prosjekteres og utføres slik at det ikke oppstår skade på konstruksjoner og produkter på grunn av bruksvann, vannsøl, lekkasjevann og kondens.

(2) I våtrom skal følgende minst være oppfylt
a) Rommet skal ha sluk.
b) Gulv skal ha tilstrekkelig fall til sluk slik at bruksvann ledes bort.

For dusjsone må̊ minst én av følgende preaksepterte ytelser være oppfylt:

  • 1. Fall på̊ minimum 1:50 til sluk i et område på minst 0,8 meter ut fra sluket dersom dusjen er rett over sluket. Om dusjen ikke er rett over sluket, må det i tillegg være fall på minimum 1:50 fra og med dusjens nedslagsfelt og til sluket.
  • 2. Fall på minimum 1:100 til sluk i dusjens nedslagsfelt der nedslagsfeltet er nedsenket i gulvet med minimum 10 mm. For dusj hvor det er planlagt mulighet for trinnfri dusjsone, jf. § 12-9, begrenses høyde på nedsenkningen utover 10 mm av kravet om trinnfrihet.
  • 3. Fall til sluk på minimum 1:100 på hele gulvet, det vil si også utenfor selve dusjsonen.
2017 2 preaksepter ytelse alt 1
Figur 2: Preakseptert ytelse , alt.1
2017 2 preaksepter ytelse alt 2
Figur 3: Preakseptert ytelse , alt.2
2017 2 preaksepter ytelse alt 3
Figur 3: Preakseptert ytelse , alt.3

Endringer fra TEK 10 til TEK 17 er bl.a at det i veiledningen er presisert at i nedsenket dusjnise på 10 mm skal det også være fall minimum 1:100 i selve dusjnisjen ( alt.2 ) Viktig er også å kjenne byggesaksforskriften, SAK 10 kap. 2 som beskriver hvordan man skal oppfylle forskriftskrav og hvordan praktisere alminnelige toleranseregler. (Teksten i tabell 2 er også tatt med i TEK 17 kap. 2)

Tabell 2: SAK 10, kap. 2 om praktisering av alminnelige toleranseregler

Dette kapitlet gir bestemmelser om dokumentasjon av oppfyllelse av krav gitt i forskriften. Kravet til dokumentasjon er primært satt for å sikre at prosjektering, produkter og utført arbeid samsvarer med forutsetningene, og slik at det ferdige byggverket oppfyller myndighetskravene.
Der lov og forskrift har angitt kravsnivå med konkrete tallverdier skal disse forstås som absolutte krav, så fremt det ikke i forskrift eller i vedtak jf. byggesaksforskriften § 6-3 er gitt konkrete toleranser på kravet.

Ved utførelse av prosjektert løsning vil det kunne oppstå mindre avvik, uten at disse nødvendigvis fører til at det blir et konstatert avvik fra det tallfestede kravsnivå gitt i forskriften. Avvik som oppstår mellom gitt kravsnivå i prosjektering og målt utførelse må vurderes med bakgrunn i gitte toleranser eller de alminnelige toleranseregler (herunder NS 3420).

Toleranseregler iht. NS3420

Tabell 3: NS3420 del 1 pkt 4 samt del N beskriver planhetstoleranser for ferdig utførte flisarbeider
2017 2 tabell NS3420 planhetstoleranser

De toleranskravene som de utførende forholder seg til og som vises til i TEK 17 og SAK 10 er gjengitt i tabell 3. Hvis ikke annet er angitt er det nivå PB som gjelder på flislagt golv.
Standardens del N beskriver også at lokale planhetsavvik som skyldes flistypens tilvirkningstoleranser, regnes ikke med i fliskonstruksjonens planhetsavvik.

Der lov og forskrift har angitt kravsnivå med konkrete tallverdier skal disse forstås som absolutte krav, så fremt det ikke i forskrift eller i vedtak (jf. byggesaksforskriften § 6-3) er gitt konkrete toleranser på kravet. Ved utførelse av prosjektert løsning vil det kunne oppstå mindre avvik, uten at disse nødvendigvis fører til at det blir et konstatert avvik fra det tallfestede kravsnivå gitt i forskriften. Avvik som oppstår mellom gitt kravsnivå i prosjektering og målt utførelse må vurderes med bakgrunn i gitte toleranser eller de alminnelige toleranseregler (herunder NS 3420-serien om Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner).

Presisering: I praksis kan det altså være avvik mellom prosjektert fall og utført fall. Med de toleransnivåene som det opereres med så kan golvet ha mindre partier med horisontal flate eller svanker hvor det kan stå noe vann uten det kan betraktes som et avvik fra myndighetskravene.

Vurderingskriterier

Som nevnt innledningsvis inneholder veiledningen til TEK 17 tre alternative preaksepterte løsninger. Alternativ 1 har beskrevet fall i nedslagsfeltet for dusjen på 1:50. Alternativ 2 presiserer at er det benyttet nedsenket dusjnisje på 10 mm skal selve dusjnisjen ha minimum 1:100 fall.
Alt. 1 og 2 har ikke definert et minimumskrav på fallet på utsiden av dusjnisjen bortsett fra gulv skal ha tilstrekkelig fall til sluk slik at bruksvann ledes bort. (I TEK 10 sto at lekkasjevann, altså vann fra installasjoner fra ethvert sted i rommet skal kunne renne til sluk).

Alternativ 3 beskriver fall på 1:100 på hele golvet.

TEK 17 beskriver at våtrommets vanntette sjikt må̊ i alle ytterkanter (f.eks. ved dørterskel) nå̊ minimum 25 mm høyere enn overkant slukrist.

Slik kontrollerer vi fallforhold

Nye våtrom skal ha uavhengig kontroll av viktige funksjoner i det ferdige våtrommet. Der står ikke eksplisitt i retningslinjene for uavhengig kontroll av våtrom at fall forholdene skal måles men det skal kontrollers at golvet er utført iht. produksjonsunderlaget dvs. iht. TEK 17.

Måten og utstyr som kan benyttes ved kontroll kan variere litt, men det overordnete er å finne ut hvor vannet renner.

  • Hovedretningen av fallforhold på golvet kan først kontrolleres med rund kule (Fallregistrator). Det gir et hovedinntrykk av falltilstanden.
  • Hvis ujevnheter, kantsprang, svanker, motfall mm konstateres så måles disse med målelekt og vater. Avviksområder merkes med tape og fotograferes.
  • Høydeavstanden fra topp tettesjikt ved dør til topp sluktrist kontrolleres enklest med laser. Avstanden mellom tettesjikt og topp slukrist satt til min. 25 mm.
  • Vann kan tømmes på golvet ulike steder for å se på fallretning, avrenningshastighet samt hvor vann blir liggende.
2017 2 verktoy
Figur 4: Med laser, vater, kule, tommestokk kan fallforhold nøyaktig kontrolleres.

2017 2 kantsprang
Figur 5: Er golvet tilnærmet plant vil et kantsprang på 1 mm lett samle noe vann. Store fliser lagt i kryssforband kan lett skape slike kanter

Oppskrift på gode våtromsgolv

  • Der skal ikke være motfall f.eks. i hjørner hvor vann blir liggende. Heller ikke at vannavrenning hindres av fastmonterte dusjvegger uten det er laget en drenasjespalte på lavest punkt.
  • Noe lokale svanker og flate partier kan aksepteres hvis det skyldes f.eks. store og krumme fliser, fliser lagt med forskjøvet forband, kantsprang på fliser, rue overflater og fuger som bremser vannets avrenning.
  • Nedsenket dusjnisje skal ha fall 1:100 mot sluket. (Presisering gjort i TEK 17)
  • En nedsenket dusjområde må ikke ha inngangskant over 10 mm siden kravet om trinnfrihet skal ivaretas.
  • Tettesjiktet skal over alt være minimum gå 25mm over slukristen.

Brukernes tilbakemeldinger og forventninger:

  • Vannansamling rett foran klosett, under eller bak klosett er uheldig.
  • Vannansamling i tråkksonen mellom inngangsdør og f.eks. servant eller WC er heller ikke ønskelig. Folk ønsker å kunne gå inn på "sokkelesten" uten å bli våt.

Oppsummering på TEK 17 og kontroll av fallforhold

Vår vurdering er at der fortsatt vil oppstå diskusjoner ved veiledningens alternativ 1 og 2 fordi det ikke spesifiserer fallforholdene utenfor dusjområdet. Planlegges det nesten flatt golv, er der ikke tatt høyde for de toleransene som flisleggeren kan operere innafor planhetsavvik iht NS 3420. I tillegg kan det opptre planhetsavvik for flisene iht europastandard NS- EN 14411 - Keramiske fliser, hvor en krumning på opptil ± 3 mm kan forekomme. I sum gjør dette at hvor det prosjekteres med nesten flatt golv kan det på ferdig flate bli partier hvor vann blir stående før det enten tørkes bort eller fordamper grunnet golvvarme. I selve dusjområdet har brukerne ofte akseptert der kan ligge noe vann, da man likevel skal dusje. En nedsenket, flat dusjgrube er iht TEK17s veiledning ikke lenger en anbefalte løsning.
Erfaringer fra SINTEFs tester i laboratorium viser at vann bør ha et fall på minst 5 mm på meteren (1:200) for å få avrenning til sluk. For å regne inn tillatte toleranseavvik i materialer og utførelser, bør det prosjekterte fallet være minst 10 mm per meter(1:100) for å få bort vannet. Alternativ 3 (Figur 3) vil i så måte fungere bedre mht. avrenning ved at det beskrives fall 1:100 på hele golvet.

Byggebransjen Våtromsnormen utgitt av SINTEF Byggforsk og Fagrådet for våtrom har tatt høyde for toleransvariasjoner og spesifiserer fall på 1:50 i dusjsonen og 1:100 på golvet utenfor dusjen. Vannet renner da raskere av flaten og risikoen er da mindre for at noe vann blir da stående på golvflatene. Det er den sikreste fall-løsningen mht god avrenning da den tar høyde for utførelsestoleransene i NS3420 og tillatte produksjonsavvik i selve flisene.

2017 2 testvann
Figur 7: Test med vann. Vannets overflatespenninger gjør vann må ha et fall på minimum 1:200 for å renne mot sluk

Varianter av fall-utforming

Utforming av badegolv vil variere, noen steder er det naturlig med flere sluk, f.eks. forbindelse med badekar i rommet. I slike tilfeller må fallforholden tilpasses slik at vannsøl finner veien til ett av de tilgjengelige slukene. Eksempler finnes i NBKFs fallveileder. Selv om den ble laget ut fra TEK 10 – reglene er de fleste eksemplene mulig å tilpasse TEK 17.

Referanser og littratur

TEK 17: Teknisk forskrift med veiledning, DIBK
SAK 10: Byggesaksforskriften med veiledning, DIBK
Norsk standard NS3420: Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner
Byggebransjens våtromnorm, SINTEF Byggforsk


Foto: NBKFs fotoarkiv
Illustrasjoner: Figur 2 og 3 er hentet fra Håndverkerens våtromsveileder

Informasjon

Her finner du de nyeste artiklene vi legger ut.

Er du på utkikk etter eldre artikler, kan du finne de her under

Teknisk Informasjon i PDF